Hva er relasjonell kapasitet?

De siste årene har en lang rekke forskningsstudier undersøkt sammenhengen mellom evnen til å koordinere den tverrgående innsatsen og de effektene organisasjonene oppnår, basert på en internasjonalt anerkjent teori om «relasjonell koordinering». Det viser seg at evnen til å koordinere på tvers er av stor betydning for kvalitet og effektivitet i oppgaveløsning. Denne teorien har sitt utgangspunkt i privat sektor med fokus på kjente arbeidsprosesser.

I Joint Action har vi videreutviklet denne metoden. Vi har gjennomført et forskningsprosjekt i danske kommuner som resulterte i vår teori om «relasjonell kapasitet», som i stor grad handler om evnen til å håndtere komplekse utfordringer rundt innbyggere. Vår definisjon av relasjonell kapasitet er: "evnen til å skape effektive samarbeidsrelasjoner rundt komplekse og dynamiske tverrfaglige og tverrorganisatoriske oppgaver når og hvor behovet oppstår".

I din organisasjon har du absolutt noen områder hvor det er høy relasjonell kapasitet, mens det kan være ganske fraværende andre steder. På steder hvor det er høy relasjonell kapasitet er det lettere for alle ansatte, uansett utgangspunkt, å få tilgang til og bistå oppgaver i andre avdelinger hvor deres kompetanse kan være relevant for å nå et best mulig resultat. Det motsatte er tilfellet på steder hvor det ikke er høy relasjonell kapasitet.

Hensikten med å arbeide med å bygge relasjonell kapasitet i organisasjoner er at tverrfaglige relasjoner mellom aktører må kreve mer forståelse for hverandres arbeid, virkningen av dette, samt hvordan tverrfaglig samarbeid kan bidra til å oppnå en effektiv oppgaveløsning eller prosess innenfor eget arbeidsområde. Dette brede samarbeidet kan presist bryte ned siloadferd og siloorientering, hvor man ofte blir fanget i visse mønstre eller vaner som reduserer produktiviteten. Dette kan føre til samarbeidsvansker, frustrasjon og konflikter, da du jobber fra ditt eget utgangspunkt med fokus på dine egne mål og kan overse hvordan arbeidet ditt påvirker andre i et større organisatorisk perspektiv.

Vår forskning peker på at dersom vi ønsker å skape bedre kvalitet og høyere effektivitet i offentlige organisasjoner, må det jobbes mer med å heve kvaliteten på samarbeid på tvers av fag og funksjoner, fremfor å optimalisere de enkelte enhetenes lokale oppgaveløsning.

Vi ser ofte at samarbeid i organisasjoner er personavhengig. Dette kan være en forklaring på hvorfor det er så stor variasjon i kvaliteten på samarbeidet fra en kompleks sak til en annen – og derfor er det noen ganger tilfeldig hvilken kvalitet den enkelte innbygger opplever. Det er viktig at du som organisasjon ikke er avhengig av at dine fagpersoner har gode private eller vennskapelige relasjoner, og derfor blir sårbar dersom det er enkeltpersoner som skifter jobb, er langtidssykemeldt eller annet. Ved systematisk å fokusere på og skape et språk for de samarbeidsrelasjonene man har til hverandre i profesjonelle relasjoner, kan vi redusere betydningen av de private og vennskapelige relasjonene for oppgaveløsningen, og fokusere på å utvikle produktive relasjoner. Det vil gagne innbyggerne.

‍

Vores definition på relationel kapacitet er